Noen mennesker setter dypere spor hos oss enn andre, du får dem ikke til å slippe taket i deg uansett hvor mye du
prøver. Det kan være vondt, det kan være vanskelig. Vondt å alltid tenke på dem, enda verre å glemme dem.
Vi mennesker er skrudd sammen på en så merkelig måte at jeg kan sitte å gruble over det i flere dager, og det gjør jeg,
gjett om…
Det er så mange jeg har mistet, så mange mennesker jeg aldri får like god kontakt med igjen, jeg har gjort så mange
feil i livet. Det sies at man lærer av sine feil – det er jeg enig i. Men det forandret ikke det faktum at man allerede
har mistet noen. Den kan ikke endre det. Lærdom gjør deg bare mer forbredt til neste gang noe slikt skjer,
kanskje kan man da forhindre det – kanskje ikke.

De siste dagene har vært fine, på en måte. Men likevel ganske vonde. Tankefulle og dystre. Livet går opp og ned i
bølgedaler for oss alle, jeg håper bare jeg kan fortsette å være på toppen av dalen en stund til. Jeg står stadig nærmere
stupet å kikker ned, står i ubalanse – i stand til å falle når som helst. Jeg trenger noen som støtter meg, så ikke jeg
faller. Jeg kunne ønske det fantes flere “krykker”.
Nå har jeg akkurat spist deilig middag. Bakt potet, med masse bernaise, bacon og ost. Det var kjempe godt.
Jeg er alt for glad i mat, ikke rart jeg sliter med å slanke meg. Men, noen gleder må man jo ha i livet også!
Mat gir meg mye glede. Fotografere mat. Lage mat. Spise mat. Lage mat til andre. Spise sammen med noen.
Etterpå skal jeg se en film sammen med de gamle foreldrene mine, det blir koselig. Det er ikke så alt for ofte vi gjør
noe sammen. Vanligvis sitter jeg på rommet og holder på med mitt. Litt forandring er bra for meg.

Senere i kveld skal jeg skrive mer på den siste novella mi, det blir interessant. Jeg vet aldri hva jeg ender opp med
å skrive. Den kan fort ta en helt annen vei, akkurat som livet selv. Ting er konstant i forandring, også mine tanker,
hva jeg skriver, hva jeg føler.

Livet på jorden er fascinerende. Alle dyrene. Menneskene som eksisterer, feiler og lever alle så forskjellig.
Naturens undre, de vakre fargene, hvordan alt henger sammen. Kirker, templer, andre bygninger, arkitekturen som
er så vakker at den kan ta pusten fra deg. Bøker som er skrevet av dyktige forfattere, bøker du kan lese mange ganger
uten å gå lei, med vakre ord, de utroligste beretninger om livet. Filmer som er skapt med en slik kjærlighet til livet
eller en syk fantasi – så mørk som mørket selv.
Livet er vakkert. Det finnes så mye flott her i verden. Lev – i dag. Før det er for sent.


Kjempe fint innlegg eller hva det nå kalles. Du er jo så flink til å skrive. Ikke alle klarer å formulere ting så bra som du. Jeg synes det kan være kjempe vanskelig. Du er jo super flink da. Klem fra mamman din.
Tusen takk for en kjempe koselig kommentar mamma, glad for at jeg har deg!
<3
Glad jeg har deg å, jenta mi! Du er det beste som noengang har skjedd meg.
Kyss og klem fra mamma