"Å le av er noe helt annet enn å le med"

Her er en oppgave som er fra halvdagsprøven jeg hadde i Norsk i tiende klasse.
Det er en tekst jeg har skrevet om latter, håper du vil finne den interessant:

“Å le av er noe helt annet enn å le med”

Ting kan være vanskelig for andre å forstå, misforståelser forekommer alt for ofte.
Vi opplever alle misforståelser en gang. Men noen ganger kan det såre mer enn andre.

For du kan kanskje tenke at en person har det helt fint, og du tror at du ler med personen.
Egentlig ler du kanskje AV personen. Kanskje han kun bruker latteren sin for å skjule den indre
smerten han bærer på. Og latteren er akkurat som smilet. Vi setter ofte på oss et stort glis,
når vi egentlig har lyst til og bare forsvinne ned gjennom bakken. Derfor kan slike ting
som latter bære med seg noe helt annet enn det du forventer.

Latteren trenger ikke å være i forbindelse med noe som er morsomt eller hyggelig.
Det kan være helt andre ting.

Du finner mennesker som ler når de er i sjokk, når de er forvirret, når de er redde og folk som
rett og slett ler av triste ting.

Jeg er en av dem. Ikke at denne teksten skal bli så personlig, men det er mye lettere å
bruke meg selv  som et eksempel.

Jeg ler av triste ting. Og jeg vet det er flere som meg. Det at folk ler når de er i sjokk i
forbindelse med dødsfall og slikt er jo i grunn forståelig. For de vet ikke hvordan de
skal reagere, hjernen vet ikke hvilken reaksjon som passer bestandig.
Derfor kan latter forekomme.

Men der i mot når man ler av generelt triste ting blir det litt annerledes.
Jeg er en av dem som kan brase ut i latter når jeg leser en dødsannonse, når jeg
hører at noen helt fremmede har omkommet i en bilulykke.

Selvfølgelig synes jeg det er trist, og ulykker er jo aldri noe man forbinder med glede.
Men jeg ler selv om det. Ikke fordi jeg på noen slags måte er i sjokk. Dette hadde vært
annerledes om det var noen jeg kjente, for da kan man jo le fordi man ikke vet hvordan
man skal reagere, ikke sant. Men det at man ler av ting som har med død å gjøre kan
være veldig frustrerende. Folk kan jo tro man er gal av mindre.

Tenk deg om du hadde vært meg da. Du sitter og ser på nyhetene en sen kveld,
og hører plutselig at 4 omkom i Russland da en buss kantet. Det er ikke noe som
er komisk med det.  Det er bare tragisk og trist. Men jeg? Jo, jeg ler som en galing.
Det sier litt om hva latter kan bety.

Jeg forbinder jo selvfølgelig latter med humor, ting som er morsomt, ting som er så
dumt at man bare må le. Men jeg vil bare at du skal vite at latter kommer i mange former,
og forekommer i mange rare situasjoner.

Det kan jo være gøy å le med noen. Hvis man for eksempel akkurat har sett en helt genial
komedie, og ikke klarer å slutte å le. Da er det hyggelig å le sammen. Det blir noe helt annet om
du står og forteller noe til vennene dine som du synes er viktig og som du gjerne vil fortelle, og
plutselig er det en av dem som ler av deg. De ler fordi du høres teit ut og det du sier er bare dumt.

Det og ikke bli forstått er det verste som finnes. Hvis du egentlig forteller om noe du synes er
vanskelig og trist, og personer misforstår hva du mener. Da kan latteren føles grusom og skape de
verste tanker du kan tenke deg.

Noen mennesker synes også det kan være vanskelig og høre andres latter.
Om du selv er veldig deprimert og ikke har det bra, da kan det at noen smiler og ler være
vondt for deg. Det kan få en til å føle seg mislykket og få en til å tenke:
Hvorfor ler de når ikke jeg kan le?
Hvorfor er de så glade? Ler de av meg?

Kanskje det aldri finnes noe fasitsvar på dette, egentlig.
Det kan være tilfelle at de ler av deg, men det kan også bare være en vond følelse du har.
Men det skal du vite, at latter kan såre mer enn tusen usagte ord. Mer enn tusen stygge blikk.
Latter er i grunn noe merkelig greier.

For hva er det som gjør at vi synes ting er morsomt?
Hva gjør at vi ler når vi synes noe er morsomt?

Noe som også er litt spesielt og tenke på er at det er jo ingen som har lik latter.
Noen har en høy latter, mens andre har en lav og hes. Noen har en skrikende latter, mens andre
høres det ut som at nesten har pusteproblemer når de ler.

Det som er felles er jo at alle ler på samme måte uansett hvor de kommer fra i verden, det er
liksom ingen som vifter med ørene for å vise at de morer seg.
(Haha, klarte nesten ikke å skrive dette uten å le).

Men det finnes mange typer latter, minst 10 typer.
Man trenger ikke nødvendigvis være glad for å le som jeg skrev om tidligere.
Sosial latter er ett typisk eksempel på dette, for ofte ler folk bare fordi andre ler, uten og
i det hele tatt vite hva de egentlig ler av.

Man kan også le en ondskapsfull later, og noen folk ler også når de er redde.
Blir vi kilt, ler vi også ofte. Men dette er en annen form for latter.
Det finnes også spesielle hjerneskader som gir ufrivillig trang til å le.

Det er også slik at latter krever bevegelser fra 15 ulike ansiktsmuskler, så om du vil unngå å
bli et skrukketryne som gammel, ja da burde le og smile mye da.

I kroppen skjer det litt av hvert når man ler.
Hjernebølgene får et helt annet mønster, og noen tror at latter får hjernen til å lage endorfiner.

Hjertet slår fortere mens man ler, mens etter man har ledd er pulsen lavere enn før.

Musklene i kroppen jobber mer (særlig i bryst og mage), og man slapper ekstra godt av etterpå.
Hvem vet, kanskje du får en treningsøkt av latteren din?
Fin måte og stramme opp her og der på da egentlig. Neida jeg bare tuller.

Dyr kan jo også le, men de gjør det på en annen måte enn oss.
Sjimpansen er ett av de dyrene som likner aller mest på menneskene, og når sjimpansen blir
kilt eller leker voldsomt, lager de en lyd som de ellers ikke bruker. Dette høres mer ut som
lange sagelyder enn vanlig menneske latter.

For vi mennesker kutter opp latteren i biter, med flere ha-ha-ha på hver utpust.
Det gjør ikke Sjimpansen, for den lager en lyd for hver utpust og en annen lyd for innpust.
Det at de ikke greier å dele utpusten i biter kan være en av grunnen til at Sjimpansen ikke
kan snakke.

Jeg er fullt overbevist om at min katt på 11 år også ler, men det er en helt annen sak.
Tror egentlig heller den har pusteproblemer…

- Marthe Klausen 11.03.11

Hva synes du om teksten min?

(Bilde er linket)