“Lysets vesner har sitt eget språk”
Jeg kjenner en engel
Hun hadde en gammel sjel
Hun hadde levd i tusener av år
Likevel var hun ny på denne jord
Hun lærte seg dette livet
… for første gang
Hun var et mirakel
Underlig, vidunderlig
Annerledes, spesiell
En unik sjel, som reflekterte himmelen
Hun hadde mange skatter
Hadde mange minner
Mange ord, uten mening for oss
… ord som ikke eksisterer i denne dimensjon
Klokkeklare ord
Setninger med melodi og rytme
Et kunstverk for øret
… du ville forstått hvis du fikk høre
Likevel ville du ikke forstått ordenes betydning
For kun en av lysets vesner kan forstå disse ord
Det er avansert å tyde, men fullt mulig
… det eneste som trengs er uendelig mengder kjærlighet

Dikt skrevet av meg
Bilde fotografert av meg, modell: Kristine


0 Svar til “Lysets vesner har sitt eget språk”